Vakkertvondt om ungdom som kaver.

53E967B7-A7F4-476E-8F99-461CD870945A.png

Fjellreven, av Tiril Broch Aakre er sjukt god, som ungdommen ville ha sagt. 

Boka handler om Sjur, som har overlevd en bilulykke, sammen med vennene sine. Promillekjøring. En person døde. 

Det er Sjur som er fortelleren i boka. Han tror at andre snakker om han hele tida, og  det liker han dårlig. -Kan ikke livet bare gå videre,  og alt være vanlig? Men det er ikke så lett etter dette. Alt er forandret. Også den mobiltelefonen med perledeksel ..

Det er imponerende hvordan forfatteren skaper det ungdommelige sinn. Hun gir oss  innblikk i hva som rører seg på innsiden hos Sjur. De flyktige tankesprangene, de emosjonelle skredene og de raske humørskiftene. 

Som leser  ble jeg veldig betatt av Sjur. Omsorgsfull, moden og barnlig på samme tid. 

Broch Aakre refererer til andre litterære verk, meningen er vel å vise noen paralleller til hovedhistorien. Det kunne kanskje ha blitt litt søkt med Peer Gynt referansen, til den karakterløse Peer, drømmeren og løgnhalsen. Kravet  om å være seg selv fullt og helt, osv. Men, nei, absolutt ikke. For hvordan skal man være da,  når livet er snudd på hodet? Og alle vil ha noe av deg?

De språklige bildene må også nevnes. De er mer på å gjøre boka levende og fin. Feks når Frede er forelska på fest, beskriver Sjur det slik:

-Vi skjønte det på dansinga, og det fjerne trynet hans. Som et klekka egg i ei steikepanne. Så blaut var han i trynet. 

Les denne om du ikke alt har gjort det. Dette er allalderlitteratur!

#ungdom #ungevoksne #godlitteratur #leseglede #gledelese #omsorg 

Litteratur som virker!

F007AC79-E2CA-4630-93F7-AF6B23B9784F.jpeg

Denne sommeren har vært usedvanlig varm, og sjelden tørr til Norge å være. Det får oss til å tenke enda litt mer over klimatrusselen.

Selv har jeg tenkt mye på Maja Lunde sine bøker om dette temaet. De er skremmende  virkelighetsnære.

Bienes historie handler om birøkterliv på tre kontinenter over tre tidsplan, fortid, nåtid og fremtid. Det er et godt grep forfatteren gjør. Ikke bare får vi innsikt i birøktergeskjeft før og nå, som er viktig nok, her gis også et uhyggelig fremtidsscenario,  hvor  trær og blomster må håndpolineres med små fjærkoster. da den store biedøden er et faktum. Og kanskje er det ikke fremtidsscenario heller 😱? Denne  historien som utspiller seg i Asia, Kina mener jeg å huske, gjorde enormt inntrykk. Spennende inntil det ubehagelige.  Her skriver Maja Lunde sterk og god fiksjon. Historien  satt lenge i, veldig lenge.

I Blå foregår også handlingen på tre tidsplan, men handlingen er nærmere oss i både tid og geografi.   Det gjør det enda mer ubehagelig.

I Blå følger vi to ulike historier, som Maja Lunde fletter  sammen på en finurlig og god måte. Først får vi høre om den  tøffe journalisten og miljøaktivisten  Signe som legger ut på en lengre seiltur, alene. Hun er på et helt spesielt  oppdrag. Det  er spennende å følge Signe  både i fortid og nåtid. Snakk om å være standhaftig, og stå op for sine meninger. Den andre historien her er om en far og hans lille datter som er på flukt,  bort fra tørken som rammer Frankrike. Alle vil de til vannlandene, som de nordiske landene kalles. Når dette skrives er det hetebølge i Europa. Og jeg får noen av bildene som Lunde har gitt oss i Blå på netthinnen. Veldig skremmende.

Maja Lunde skaper troverdige karakterer og  gode fortellinger. Så gode at enkelte av karakteren kryper under huden og blir der en stund.

Anmelderne er delt i sin dom. Men de aller fleste berømmer  Maja Lundes bøker, særlig Bienes historie har fått svært gode anmeldelser. Boka lå på bestselgerlistene i Tyskland i mange uker.  Enkelte andre anmeldere  mener det skorter på litterær kvalitet, når boka har et så klart budskap.

Selv har jeg hatt stor glede av begge bøkene, budskap eller ei.

Det er all grunn til å berømme Maja Lunde for viktig og god litteratur.  Selv er jeg glad når litteraturen både engasjerer og berører.

#litteratursomvirker #klimalitteratur #leseopplevelser #deviktigebøkene #degodefortellingene #harduikkelestdemsålesdem

 

 

 

Alt inkludert, av Marit Eikemo

BCB80B4F-659B-4497-887F-F9BCAB7C56B3.jpeg

Marit Eikemo er et navn jeg har merket meg for lenge siden. Men av en eller annen grunn har bøkene aldri kommet meg i hende. Før nå. Ved en ren tilfeldighet kom jeg over Alt inkludert i boksjappa.

Ai ai ai, så bra! For et persongalleri, for en handling! Du vet den følelsen, har ikke jeg møtt disse folkene før? Bor ikke noen av dem i mitt nærmiljø? Et kort handlingsriss; Agnes og datteren Maja på 6 flytter  til et nytt sted. Moren har  leid en leilighet som ifølge annonsen er delvis møblert. Det er den ikke. Den er helt tom, og alt denne lille familien har med seg er hver din trillekoffert. Det er en kjellerleilighet i et hybelhus de skal bo. Sammen med studenter, arbeidsinnvandrere og en gammel syk  forfatter på loftet.

Utleieren gir Agnes depositumet tilbake all den tid  leiligheten er tom. Dermed begynner jobben med å møblere, og det meste kan skaffes på Finn.no. Men det er ikke gjort i en håndvending når du ikke kjører bil, og har begrenset med midler. Samtidig skal det leves et liv, det skal spises, soves, lekes og helst finne noen  venner. Iallefall til Maja.
V får vite  lite, eller så godt som ingenting om Agnes og Maja sitt liv. Her er ingen forhistorie. Likefullt, Marit Eikemo  skaper troverdige karakterer og situasjoner. Det er noe hverdagslig over det hele, samtidig anes en uro, noe ubehagelig, uten at det er noe påtrengende eller stor dramatikk. Boka ga meg assosiasjoner til Anna Gavalda, et forfatterskap jeg forøvrig liker svært godt. Kanskje har det med den vakre nynorske  språkdrakten å gjøre, nei, jeg tror der hsr mer med karakterene å gjøre, uten st jeg kan si noe mer om det. Men altså, Marit Eikemo sin bok, Alt inkludert, anbefales herved. Jeg vil lese mer av Eikemo.
#sommerles #lesesommer #lesegleder #gledeleser #litterærekarameller

Det institusjonelle sviket.

65AE3F49-0DEA-44A3-998B-3C0FBE50C04B.png

Går du nå, er du ikke lenger min datter, er en rystende og vond, men først og fremst en en tankevekkende bok. Om en oppvekst med  en psykisk syk og alkoholisert mor, om en barndom preget av omsorgssvikt.

Denne boka kunne fort blitt en av de mange om trist og vond oppvekst, men denne er så mye mer! Forfatteren, som også er jeg-fortelleren i boka, har et oppdrag, en problemstilling hun undersøker; Hvordan kunne det gå så galt? Og hvem og hva har sviktet?

Forfatteren har forskerblikket, og hun går  grundig og metodisk til verks i sine undersøkelser. Hun oppsøker mennesker hun hadde en relasjon til i oppveksten, for å snakke med dem, og spørre dem; hvorfor gjorde dere ingenting? Dette arbeidet beskriver hun som et narrativ murerarbeid, som å legge stein på stein for å få bygningskonstruksjonen eller historien i vater. 

Bitch skriver sjeldent godt, i krysningen mellom det skjønnlitterære og akademiske språket. Slik  blir denne boka noe langt mer enn en vond historie om en dårlig oppvekst. Den er systemkritisk, granskende,  og gir god plass til refleksjon. Bitch snakker om det institusjonelle sviket. Mange så hva som foregikk, men ingen gjorde noe. Bitch sitt anliggende er at voksne mennesker må våge å bry seg, og bryte taushetskulturen som er særlig gjeldende i middelklassen.

En av de beste sakprosabøkene jeg har lest i denne sjangeren. 

Samtalene med venner, venner av familien, lærere og andre kan best beskrives som narrativt murerarbeid – det er en historie som skal rekonstrueres, stein for stein, vi må samarbeide om fugene, hjelpe hverandre med å få bygningskonstruksjonen  i vater, få fortalt og korrigert historien på riktig måte. Er den  i vater, går jeg uforløst ut døra.

Vær snill med dyrene.

A046531B-05A9-4103-B7F8-446588DD22AE

Vær snill med dyrene, av Monica Isakstuen, er en sterk roman om hva som skjer når familien går i stykker.

Boka minner oss om hvor skjør denne konstellasjonen kan være – om den er aldri så mye bekreftet med felles barn. Fra å ha vært en liten familie, en helhet – skal nå virkeligheten splittes opp. Barnet skal deles på to. Hovedpersonen Karen har selv valgt det, men det hindrer henne ikke i å stille spørsmålet; viss jeg er mor den ene uka, hva er jeg da den andre uka?
Boka rører ved det smertefulle i et samlivsbrudd, og ved  sorgen som rammer så nådeløst. Og menneskene blir skjøre, som når barnet i bilen banker på bilvinduet, og moren sitter utenfor og stryker over kornaksene. Moren bråvåkner av bankingen og blir helt ute av seg og fortvilet. Jeg får assosiasjoner til Tiril Broch Aakre sin Redd barna, som også handler om sorg, en kvinnes sorg. Broch Aakre har en lignende situasjon, hvor moren følger barna på skolen, og hvor moren plutselig setter seg resolutt ned i snøfonna, med hendene godt planta ned i snøen. Barnet roper og får moren ut av situasjonen. Det er noe veldig ubehagelig i disse situasjonene. Omsorgspersonene er i ubalanse . Hvor langt skal det gå? Vil moren tippe? Vil det gå bra?
Isakstuen skriver ellers små fortellinger om dyr, feks om rotteunger som må bytte hjem hver uke, for til slutt å forenes med moren, med det resultat at moren blir funnet halvt oppspist. Morbide små fortellinger som er et fiffig grep i romanen, men som også sier noe om dybden i fortvilelsen moren føler.
Det er noe med formen her som gjør at boka nesten er påtrengende. Det går ikke å lese med et halvt øye. Det er som om sidene løfter seg opp mot meg og sier; henger du med? Fikk du med deg poenget her? Det liker jeg! Boka gjør krav på meg som leser.
Det er første gang jeg leser Isakstuen, garantert ikke siste. Hun skriver veldig godt, korte små tekster, av og til bare en linje. #boktips #bragevinner #kommerpålis #degodebøkene #verdtålese

Norge og døden.

Fytti hengande så god bok!
For å låne et av uttrykka i boka, Norge og døden, av selveste Stian Johansen.

Denne boka har to fortellerstemmer, bestemora og barnebarnet, og to tidsperspektiv. Historien veksler mellom bestemora sitt liv fra den dagen hun måtte forlate familien ti år gammel, for å bli taus hos fremmede, og til hun er en syk gammel dame, med jevnlige besøk av barnebarnet på Rikshospitalet. Bestemoras liv er jo en reise på så mange måter, og et aldri så lite stykke Norgeshistorie.
Det er korte prosastykker, med en lun klang i språket, poetisk til tider. Bestemorens liv er skildret varmt og ømt, og ikke minst er det  mye humor. Det er skikkelig snert i Stians språklige vendinger, og  det kommer særlig til uttrykk i generasjonskløften og deres to ulike livsverdener.
‘Broren min og jeg fikk en appelsin på deling til jul, og den måtte vi hente selv. I Kina. Det var bare oppoverbakker og stein i skoa. Kunne blitt asiatiker av mindre’.
Denne boka anbefales både som sommerlesning og vinterlesning. Det være seg på en gresk taverna, på campingvogna eller inne foran peisen.
#degodefortellingene #bøkerdumålese #stianjohansen
#litteratur #poesi #lesetipsEBDCE972-8140-4340-84E5-15A2ECFB04CA

Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake

B9053B4B-98F6-4F7E-AE1E-B5F05670DA4C

Det er lørdag kveld og telefonen ringer, igjen og igjen. Det er den telefonen, den som skal forandre alt.

En fragmentarisk berettelse om sorg. Om å skrive når språket oppleves som tomt.

Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake, av Naja Marie Aidt, er kanskje den mest overraskende boka jeg har lest det siste året. Det har med både form og innhold å gjøre. Og et  usedvanlig heldig resultat, om enn aldri så trist.

Boka består av passasjer med prosa, erindring og dagbok, og en rekke diktere er sitert. Det er en slags sorgens poetikk  Naja Marie Aidt skriver. Reflektert og sorgfullt på samme tid. Det er så  vakkertvondt at det brister.  Hovedpersonen, som også er forfatteren, sitter hjemme og hygger seg med sin mor, sønn og svigerinne. Så ringer telefonen,  mange ganger. De velger og ikke ta den, før sønnen motvillig svarer, for deretter å  hive seg i krampegråt på gulvet. Dette er telefonen som forandrer alt.

Videre følger hele hendelsesforløpet som fører til sønnens død. Og sorgen som rammer hardt og nådeløst. Ekstra sterkt er det når moren finner dikt i sønnens ytterjakke, og etterhvert kommer det flere dikt frem, og finner ut at han har skrevet i hemmelighet. Gode dikt.

Det er Aristoteles Poetikk som er utgangspunkt for talen fra storebror i begravelsen. Og Aidt sin bok blir nettopp en sorgens poetikk.

#lesden #godebøker #littertursomløfter #børleses 

Den lavmælte sorgen.

F4DBBCA2-3650-4923-A00E-E33883459071

At en så  liten bok kan romme så mye, er nesten ufattelig. Boka tar tak fra begynnelse til slutt.

Redd barna, av Tiril Broch Aakre handler om en familie på fire som bor utenfor Oslo. Det er foreldrene  Tanja og Paul, og deres to små  barn. Vi får snart vite at det har vært tre barn i denne familien. Det  er det smertefulle i denne boka. Sorgen uttales ikke, men lever i beste velgående, i Tanja. Venner og familie sier de takler det så bra, men gjør de egentlig det?

Boka starter  en tidlig morgen hvor Paul skal på legekonferanse i Brussel. Eller var det Paris (?!!) . Han  har pakket middager i kjøleskap og fryser, og bakt brød for alle dagene han er borte.  Han sørger for at familien får mat selv om han er borte.

Det er Tanja  som er hovedkarakteren  i boka. En tilsynelatende helt vanlig kvinne. En mamma  som kan stå med melkeglasset på kjøkkenet en sen nattetime,  å bare se ut av vinduet. En mamma som kan stå i soverommet, og titte inn på de sovende barna sine. Men det er også en mamma som i dyp fortvilelse river ned og knuser de dyreste vaser på Glassmagasinet.  Eller setter seg resolutt ned i snøfonna, uten forvarsel, og presser hendene  ned i snøen, når hun følger barna til skole og barnehage.   Selv  de minste gjøremål blir vanskelig å utføre. Hvorfor kan jeg ikke bare være helt vanlig? spør Tanja seg selv, og lar oss forstå hvor vondt det er på innsiden. Men til tross for alt dette, dukker det en bror opp i handlingen , en bror som sliter med sitt. Likefullt klarer Tanja å utvise en rørende vakker omsorg for sin bror.

Når jeg leser Tiril Broch Aakre er det som om det ikke er noe skille  mellom boken og meg. Hun klarer det som bare de  beste forfatterne klarer – å få meg som leser til å flyte på innsiden av bokens univers. Og hvor stor er ikke den lille boken når du lenge etter å ha lest den, kjenner karakterene, erindrer situasjonene, ser bildene?

En annen forfatter jeg har det på samme måte med, er Aasne Linnestå. Ja, sikkert flere også, men særlig disse to. Som leser finner jeg noe  sant og noe betydningsfullt i deres bøker.

Redd barna er en lavmælt bok om sorg. Boka rører meg sterkt med sin historie, og det poetiske språket gir det en nydelig helhet. Redd barna av Tiril Broch Aakre  anbefales på det varmeste.

#familie #roman #sorg #livetsvansker #