Petterson + Moland = Sant.

A30453B5-EAB2-4945-A8A2-0CBE42269D46.jpeg

Ut å stjæle hester er en fryd for øyet, men også en glede for øret.

Allerede i åpningsscenen, når Stellan Skarsgårds åpner munnen og en ru stemme nærmest rasper deg forsiktig  i sjela, skjønner du at dette blir en god film. Skarsgård innfrir på alle måter.

Kort fortalt handler det om Trond, som etter å ha blitt enkemann, har flytta til ei lita bygd i Norge for å være alene. Hovedfortellingen er at han ser tilbake på en sommerferie med sin far på et lite torp nær Sverige. Skjønt ferie og ferie. Makan til hardt arbeid for en unggutt! Felling og fløting, kvisting og barking, alt  med rå muskelkraft.

Filmen fortelles retrospektivt, og vi blir kjent med Trond  som ungdom. Nydelig spilt av Jon Ranes. For et register denne unge gutten har, imponerende!

Regissør Moland må være en mester i å fortelle uten for mange ord. Han forteller med filmkamera. Stort og bredt, med nydelige natur- og dyrebilder. Men også i detaljene dveles det. Og ikke minst zoomes det. På vakre følsomme ansikter.

Tobias Santelmann spiller også overraskende godt i denne filmen, som faren til Trond. Hans  karakter er en mann av få ord,  men det hjelper mye med varme smil og blikkontakt, fysisk lek eller arbeid for den del. I den  andre familien vi blir kjent med derimot, skaper tausheten store emosjonelle vansker.  Tausheten herjer med de arme menneskene.

Vi følger altså sønnene til to familier, Trond og Lars. De møtes igjen som  eldre menn i en liten bygd,  etter alle disse årene. Sistnevnte spilles av Bjørn Floberg, en rolle han mestrer veldig godt. Dette er Floberg på hjemmebane, slik  vi kjenner han, intens og nærværende.

Kjøkkenscenene  med Trond og Lars er langsomme, dvelende og tause. Men de er gode. Veldig gode. Det er på nippet til at vi føler ubehag i salen. Det er her Moland leser Petterson  så godt, tror jeg.

Det er utrolig mye vakker filming her, og mye godt spill. Gard Eidsvold, Dana Cursic og Pål Sverre Hagen i tillegg til de allerede nevnte.

Tre scener vil jeg ikke glemme så lett. Den ene er når tragedien rammer nabofamilien, en skyteulykke så trist som det går an, og den tausheten som oppstår. Fryktelig. Den andre er den unge Trond som er ute å stjæler hester, og vil ri på dem. Nydelig. Den tredje er når den samme unge Trond tar ansvar for tømmerfloka i elva. Fantastisk. 

Per Petterson, forfatteren bak boka Ut å stjæle hester, er kjent for sitt vakre språk. Replikkene  klinger  svært godt på svensk i Skarsgårds tale, som poesi. Klingende vakkert, med lag av mening.

Hatten av for norsk litteratur som blir til nordisk film.  

Se den, du bil ikke angre.

#filmpoesi #poesifilm #fraboktilfilm

Mamma Mia, så moro.

6B6A8E47-86C4-44F7-B4CE-BB80BACDE022

Vi ga blanke i filmanmelderne, og storkoste oss på kino!

Filmen får kritikk for svak handling, men nå var vel ikke den veldig sterk i den første filmen heller? Filmen får også kritikk for svake sangprestasjoner. Dagbladets anmelder lurte på om Benny Andersson og Bjørn Ulvaeus egentlig visste hva de skulle være med på. Men, Benny Andersson er ansvarlig for alle musikkinnspillingene, ifølge Nrk, så det visste de nok godt begge to. Filmen får kritikk for å ville tjene penger, vil ikke alle det?

Vel vel. Denne filmen er, akkurat som den første, en visuell karamell. I tillegg har filmen noen herlige, lekne og energiske koreografier og tablåer som får deg til å trampe takten og gynge i setet. Kan jo ikke akkurat danse heller..Her er sjarm og glede, melankoli og savn. Vi kjøper det!
Vi kan fin -innstille den kritiske refleksjonen, viss vi vil, og finne svakheter. Men vi gledet oss heller over dans, sang, locations, fotografering, kostymer, klipping.. og de nye skuespillerne, Lily James er suveren! Og Cher, hun kan iallefall synge! Vil du mores med lett underholdning, da er du herved advart. Du kan komme til å kose deg😍😀💃💃💃💃💃