Velskrevet om et ungt liv i utforbakke.

9dccf157-a78c-4c6d-86af-75caeb4bc811.jpeg

Kinderwhore er en uhyggelig sterk beretning  om ei jente som utsettes for grunnleggende omsorgssvikt og  grove overgrep i sitt eget hjem.

Romanens anslag, en hjerteskjærende liten tekst om å ønske seg en mamma. Jenta ser morens skinnhanske, og  tenker at den ligner på morens hånd. Hun tar med seg hansken ut i det grå været

«/../jeg kjøpte en bolle i kiosken, spiste den i den våte lufta mens jeg holdt hansken i den andre hånda. Jeg fikk melis i ansiktet og lot hansken tørke det bort. Det var lørdag, og mamma og jeg gikk sammen gjennom tåka».

Moren i denne fortellingen er mye hjemme, men er samtidig fraværende. Hun sover for det meste ut pillerusen, og ser ikke barnet sitt.

Eller som jenta sier:

«Jeg var glad for at mamma hadde vist meg at den eneste som brydde seg om meg, var meg».

Historien er kronologisk. Vi følger Charlotte Jakobsen fra hun var ei lita jente, til hun runder  18 og bor for seg selv.

Det handler mest om hva omsorgssvikt og overgrep har gjort med Charlotte. Ei ung jente som sendes hit og dit, fra institusjon til institusjon. En runddans med barnevern, psykiatri og akutten. 

Boka gir et veldig godt innblikk i hvordan den verdenen er, de første møtene med de ansatte, reglene, straffereaksjoene. Fortvilelsen. Språket. Charlotte fikk alltid høre at hun var skoleflink, og skrev godt.  Og  Charlotte vet å bruke språket, språket blir et skjold som beskytter henne. Men også et våpen. Hun avfyrer noen verbale prosjektiler, ikke av den dødelige sorten, men ganske så treffsikre likevel. 

Bare en gang mister Charlotte ordene, og det er i rettssalen, da  hun etter flere år har tatt mot til seg for å anmelde  overgriperen. Da stotrer hun, det er bare lyder som kommer ut. Den vanligvis så velartikulerte Charlotte får  ikke ordene frem. Og disse mekanismene som slår ut i denne situasjonen har også Anne Bitch skrevet godt om i sin bok, Går du nå er du ikke lenger min datter.

Charlotte lever et helt for jævelig liv. Nå har du møtt bunnen tenker jeg som leser, men neida, i Charlottes liv finner det slett ikke noen bunn virker det som. Hun lever i et helvete på jord.

Kinderwhore er velskrevet med korte små tekster med  utdrag av rapporter og epikriser. Sitater av andre forfattere er det også, til sammen blir det en fin helhet. Boka får et driv, og blir effektiv i sin  fortellermåte. Du legger den ikke fra deg om du ikke må.

To møter er spesielt rørende  og vakkert skildret. Det er Charlottes første møte med en hest. 

«Jeg holdt over nakken til Lykke og lente meg mot halsen hans. Vi bare stod sånn, og plutselig kjente jeg noe rundt hjertet. Jeg var så nær han. Jeg kunne ikke være nær. Jeg hadde aldri vært nær. Jeg hater nær. Men Lykke var bare et dyr, og han kunne ikke skade meg, og plutselig kjente jeg noe bak øynene og i halsen som jeg ikke hadde kjent siden jeg var seks».

Snufs.

Det andre møtet er  med Kristine. Et helt avgjørende møte for Charlotte.

Les folkens!

Jeg. ser frem til flere bøker  fra Maria Kjos Fonn!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s