Petterson + Moland = Sant.

A30453B5-EAB2-4945-A8A2-0CBE42269D46.jpeg

Ut å stjæle hester er en fryd for øyet, men også en glede for øret.

Allerede i åpningsscenen, når Stellan Skarsgårds åpner munnen og en ru stemme nærmest rasper deg forsiktig  i sjela, skjønner du at dette blir en god film. Skarsgård innfrir på alle måter.

Kort fortalt handler det om Trond, som etter å ha blitt enkemann, har flytta til ei lita bygd i Norge for å være alene. Hovedfortellingen er at han ser tilbake på en sommerferie med sin far på et lite torp nær Sverige. Skjønt ferie og ferie. Makan til hardt arbeid for en unggutt! Felling og fløting, kvisting og barking, alt  med rå muskelkraft.

Filmen fortelles retrospektivt, og vi blir kjent med Trond  som ungdom. Nydelig spilt av Jon Ranes. For et register denne unge gutten har, imponerende!

Regissør Moland må være en mester i å fortelle uten for mange ord. Han forteller med filmkamera. Stort og bredt, med nydelige natur- og dyrebilder. Men også i detaljene dveles det. Og ikke minst zoomes det. På vakre følsomme ansikter.

Tobias Santelmann spiller også overraskende godt i denne filmen, som faren til Trond. Hans  karakter er en mann av få ord,  men det hjelper mye med varme smil og blikkontakt, fysisk lek eller arbeid for den del. I den  andre familien vi blir kjent med derimot, skaper tausheten store emosjonelle vansker.  Tausheten herjer med de arme menneskene.

Vi følger altså sønnene til to familier, Trond og Lars. De møtes igjen som  eldre menn i en liten bygd,  etter alle disse årene. Sistnevnte spilles av Bjørn Floberg, en rolle han mestrer veldig godt. Dette er Floberg på hjemmebane, slik  vi kjenner han, intens og nærværende.

Kjøkkenscenene  med Trond og Lars er langsomme, dvelende og tause. Men de er gode. Veldig gode. Det er på nippet til at vi føler ubehag i salen. Det er her Moland leser Petterson  så godt, tror jeg.

Det er utrolig mye vakker filming her, og mye godt spill. Gard Eidsvold, Dana Cursic og Pål Sverre Hagen i tillegg til de allerede nevnte.

Tre scener vil jeg ikke glemme så lett. Den ene er når tragedien rammer nabofamilien, en skyteulykke så trist som det går an, og den tausheten som oppstår. Fryktelig. Den andre er den unge Trond som er ute å stjæler hester, og vil ri på dem. Nydelig. Den tredje er når den samme unge Trond tar ansvar for tømmerfloka i elva. Fantastisk. 

Per Petterson, forfatteren bak boka Ut å stjæle hester, er kjent for sitt vakre språk. Replikkene  klinger  svært godt på svensk i Skarsgårds tale, som poesi. Klingende vakkert, med lag av mening.

Hatten av for norsk litteratur som blir til nordisk film.  

Se den, du bil ikke angre.

#filmpoesi #poesifilm #fraboktilfilm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s