Byggmester i fritt fall!

5E652AAA-7FFD-46D7-81EC-777F3CD59760.jpeg

Byggmester Solness er en enkel oppsetning i det ytre, men ganske  komplisert i det indre og relasjonelle landskapet.

Scenografien til kveldens forestilling er av det enkle slaget. Hvite store teglstensvegger, et enkelt tegnebord, og en blå sofa i det ene hjørnet. Dette er kontoret til byggmester Solness, hvor Kaia, Ragnar og Knut befinner seg i åpningsscenen. Henholdsvis far, sønn og hans forlovede. Alle ansatt av Solness, av  mer eller mindre edle hensikter.

Det er først når den friske og energiske ungjenta Hilde (Marianne Hole) kommer på scenen, at det blir litt  driv i forestillingen.

Hilde har møtt  byggmesteren som  barn. På  et kranselag for den nye kirken. Hilde ble trollbundet av Solness den gangen, og han lovet henne at han skulle komme tilbake om ti år, som et troll, å skjenke henne et kongerike. Hilde skulle  få bli prinsesse der. Men Solness  kom aldri tilbake, isteden kommer Hilde til byggmesteren, og krever sitt kongerike!

Hilde forløser noe i  byggmesteren, men hun ser samtidig at  han er tynget av skyld og bunnløs gjeld.

Det store traumet i Solness liv,  eller stykkets hovedkonflikt,  er det som hendte for 12 år siden. Huset  til Solness og kona Aline, brant ned til grunnen. Aline fikk sjokk og ble syk, og kort tid etter  døde også de nyfødte guttene deres, bare tre uker gamle.

Tragedien  har forstenet Solness  sitt ekteskap. Paret snakker knapt  sammen. Helt fra  åpningsscenen har vi sett hvordan Solness utnytter sekretæren Kaia. Kona Aline ser det hele, og avgir noen  replikker som treffer som  giftpiler. Mads Ousdal og Gisken Armand som herr og fru Solness spiller  gnistrende godt. Det vi ser er et oppdemmet  hat hos begge, og som rammer pnådeløst. Det er stor replikk-kunst Ibsen har  skrevet.

Mads Ousdal får frem flere sider i Solness, vi rekker både å le hånlig, bli provosert, men også  kjenne på den skyldfølelsen han har i seg. Dette viser seg fysisk, i spillet. Samme med Gisken Armand, hennes verbale trefninger er sykt gode. De svir. Armand og Ousdal spiller ut smerten som livet har påført ekteparet.

Marianne Hole skaper også en svært troverdig karakter. Hennes Hilde  tilfører stykket en friskhet. Selv om jeg ikke er helt sikker på hva det er hun søker i byggmesteren, som kan forløse henne. Hun sier bl a  at han gikk altfor langt den gangen i hjembygda hennes, ‘han holdt henne bakover lenge og kysset henne ..mange ganger’.  Hva er det hun finner forlokkende med denne mannen? Er det overmotet, det potente han viser med å klatre til topps, at  han utfører heltegjerninger? Eller er det luftslottet hun vil flykte inn i?

Solness  sier han ikke bygger hjem for menneskene lenger. Han bygger hus, et sted å være. Aline og han skal flytte inn i nytt hus, også det med spir og  tårn og tre soverom. Men store byggverk til tross, ingenting vil bli endret mellom  Solness og Aline. Er det Hilde, den lille djevelungen, eller kanskje djevelen selv,  som medvirker til byggmesterens død?

Ibsen er Ibsen. Han  spørger helst, hans kald er ei at svare..

Nettopp.