Søsterklokkene – årets fineste boktittel. Men er det årets beste bok?

08c75600-022d-4676-b806-7594f9a09d43.jpeg

Søsterklokkene – en slags magisk realisme på norsk.

Handlingen utspiller seg i en fjellbygd langt oppe i Gudbrandsdalen,  for lenge  lenge siden. Vi følger familien Hekne, frem og tilbake i tid, og deres store familiehemmelighet om Søsterklokkene: Et par kirkeklokker som ble laget til minne om to søstre, som var vokst sammen fra livet og ned, og som ikke rakk å bli så gamle. Jentene ble gode til å veve, og tjente noen kroner på sine billedvever. Gjennom generasjoner har klokkene hatt en helt spesiell kraft,  og klang, og er derfor av stor betydning for innbyggerne i bygda. 

Det er fascinerende å lese Myttings troverdige fiksjonshistorier. Det er noe mektig over dem. Karakterene vokser frem, og som leser blir jeg mer og mer interessert i deres liv og levnet.  Mytting har vist før at han kan dramaturgi, om hvordan man bygger opp en historie. 

Søsterklokkene er på en måte i slekt med Svøm med de som drukner. Det er store fortellinger som ekspanderer i handling,  såvel som i geografi. Historien har konflikt, og menneskelig drama.

Hva Mytting klare er å få til den trange og tildels klamme følelsen av å leve i en tid på 1800-tallet. I skjæringspunktet mellom streng religiøsitet, folketro og uvitenhet .

Det et er en enorm historiekunnskap Mytting besitter. Om middelalder, kirkens betydning, om tro og overtro.

Dette er historiefortelling, sagn og eventyr i en høyere enhet. Mytting må ha fordypet seg i tidens levemåter, byggeskikker og det med stor sans for detaljer.

Det er godt gjort å holde på leserens interesse i over 400 sider. Det klarer han fordi det er driv i fortellingen, vi lurer på hvordan det går, og selv om man tenker at det og det vil skje – så går det ikke helt slik likevel. 

Om jeg skal sette fingeren på noe, så er det  at Mytting blir vel omstendelig noen ganger. Det er aldri noen snarveier for forfatteren. Kanskje blir det også vel søtt når Astrid Hekne, hovedkarakteren i boka, opplever forelskelse for første gang, men ikke verre enn at jeg kjøper det.  En annen ting er  kapitteloverskriftene. De virker mer som arbeidstitler og huskelapper, enn som små døråpnere eller appetittvekkere. Viss det er poenget med overskrifter.

Når det er sagt, jeg er imponert. Jeg har hatt en veldig god leseopplevelse. Men Søsterklokkene er ikke like  god som Svøm med de som drukner, den var suveren. Men Søsterklokkene er også svært god, men er den en av  årets beste bøker? Svaret mitt er tja, en av de bedre er jeg ganske sikker på!

På samme måte som det står skrevet at det hviler noe større over søstrene i boka, hviler det også noe større over Mytting. Litterært sett, fortellermessig.  Les den!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s