Med fortielse og skam kan en livshistorie redigeres.

Familiehemmeligheter  finnes i de fleste familier. Men noen er langt mer alvorlig enn andre.

4557BF2D-E0FC-4E8F-B72E-DB7B25053D46.png

Thorvald Steen har skrevet boka med den fine tittelen, Det hvite badehuset. Boka handler om en middelaldrende mann som er rammet av en sjelden muskelsykdom. Han er helt avhengig av  rullestol for å komme seg rundt.  En dag får han en telefon fra en person han ikke kjenner. I det han skal til å legge på, sier stemmen; -Jeg  er din kusine. -Men jeg har ingen kusiner, svarer han.  Dermed starter jakten på en familiehistorie som har blitt formet av skam og fortielse gjennom generasjoner.

Snart besøker han sin gamle mor, med forventninger om å få høre det han ikke vet; at han faktisk har en kusine, at moren hadde en bror, og at bestefaren kanskje ikke var alkoholiker, men snarere led av samme  sykdom som han  selv.

Det blir flere taxiturer til moren, men hun er ikke lett å få i tale. «Vi sitter så nær hverandre. Mellom oss er et fjell som er umulig å se toppen på. Et taust fjell, høyere og mer omfangsrikt enn noe annet jeg kjenner».

Tidlig i historien får vi vite  at kona er på jobbreise på Svalbard, og dattera i Berlin. Det er derfor dramatisk, når jeg – personen faller ut av rullestolen. Ikke bare er han alene, mobilen ligger på hylla og blinker. Selve fallet er beskrevet i detalj. Hvordan hver kroppsdel møter gulvet, hvordan lyset faller og støvpartikler svever. Det er så godt skrevet, at hele scenen blir levende, nesten som en liten film. Fremdeles  ser jeg for meg rullestolen som ligger veltet i en stue, og  det ene  hjulet som fortsetter å gå rundt lenge etter fallet.

Dette fallet blir et tilbakevendende punkt i historien, og et brudd med hovedfortellingen.  For meg fungerer dette bruddet som  en  påminnelse om sykdommen, og lammelsen. For det er nettopp sykdommen som er opphavet til fortielsen og skammen i denne historien. 

Thorvald Steen skriver meget  godt, noen formuleringer skinner som perler i teksten, 

«Jeg rykkes ut av søvnen som et blad i en bok. Utenfor vinduet ligger måneskinnet mykt, et gyllent øyebryn på nattas blåsvarte kinn».

Det hvite badehuset, Thorvald Steen. Anbefales!

#degodefortellingene #degodebøkene

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s