Poetisk om kjærlighetssorgen.

D67748DF-37E0-4C10-87DC-D2E57548351E

For et par år siden var jeg på Louisiana litteraturfestival og hørte Tomas Espedal lese fra sin nye bok, Året. Det gjorde inntrykk.

Omsider har jeg fått lest hele boka. Og jeg ble ikke skuffet. Jeg liker det espedalske universet. Kontrasten mellom det hverdagslige og det mer høyverdige. Sagt på en annen måte, blandingen av det prosaiske og det mer poetiske.
Her skildres årstider, far og sønn relasjoner, middagsavtaler, kjærlighetssorg og livet uten den man elsker.

Hovedpersonen følger i 1300-tallspoeten Petrarca sine fotspor i Frankrike, og bestiger Mont Ventoux.
Petrarca som elsket Laura hele livet, uten å få henne, skrev visstnok 366 dikt til henne.

Denne teksten har mange fine refleksjoner om livet slik det arter seg i kjærlighetssorg. Om det lille og det store, det nære og det fjerne. Espedal skriver godt, og lett. Vi er kjent med at forfatteren ofte skriver om sitt eget liv, slik er det også her. Uten at det spiller noen rolle fra eller til for leseopplevelsen.

Selve boken er en liten bok, sjangeren er prosalyrikk. #verdtålese # degodebøkene #prosalyrikk #poesi #roman #dengodelitteraturen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s